Litt historikk

Vorstehhunden finnes i tre hårlag: korthår (KV), strihår (SV) og langhår (LV). Det er nesten ikke slektskap mellom rasene,
men felles for rasene er at Tyskland regnes som deres hjemland. Under vil du få en kort presentasjon av den strihårede og
langhårede vorsteh.


Strihåret vorstehhund

Strihåret vorstehhund er en våre yngste jakthundraser, og først i 1873 begynte planmessig avl av rasen. Men at hunder med stritt hårlag har vært brukt til jakt, finner man beskrevet langt tilbake i tid. De første skriftlige beretninger om strihårede jakthunder finnes i tyske dokumenter fra det 5. århundre. Disse hundene ble brukt til å vokte kveg, beskytte hjemmet og jakte med. Hundene hadde god nese, vannpasjon, apporteringslyst og var både lærevillige og trofaste. Hundene ble senere krysset med korthårede jakthunder, og på den måte oppstod de første hundene som ble kalt barbet eller berbet. I Italia kalles disse hundene spinone, i England brukes betegnelsen russisk pointer og i Frankrike og Belgia brukes griffon og barbet.

Gjennombruddet for strihåren kom på 1900-tallet. Etterhvert som arbeidet med strihåren fikk større utbredelse i Tyskland, begynte nabolandene å få øynene opp for den nye rasen og begynte snart å importere hunder.


SV Lasso vom Rommelsburg ble importert fra Tyskland til Norge på 1970-tallet .

I Skandinavia var det spesielt Sverige og Danmark som viste interesse. Strihåret vorstehhund, eller ruhåret hønsehund som
den kalles i Danmark, er Danmarks mest populære stående fuglehund. I 2004 ble det registrert 880 valper i Dansk kennel klubb.

I Norge varierer antall nyregistreringer på mellom 150 og 200 valper pr år.

Som jakthund er strihåren allsidig og robust, og den jakter for sin eier i all slags vær og føre. Man kan ofte få spørsmål om
ikke strihåren er vanskelig og "stri" og dressere. Dette er ikke tilfellet. Som regel er strihåren meget lærevillig og mottakelig
for dressur, og den oppfatter raskt hva som er forventet av den. Den kan være energisk som unghund og krever derfor at den
blir arbeidet med fra første stund. Bruker man imidlertid tid på unghunden vil man få en hund som samarbeider og gjør sine
oppgaver til det siste. Strihåren er godt egnet som jakthund både på skogen og i fjellet.

Les rasestandarden for strihår her.


Langhåret vorstehhund
Langhåret vorstehhund anses for å være den eldste av de tre vorstehrasene. Oljemalerier fra 1500-tallet viser langhårete
hunder under fuglejakt og jakt etter hjortevilt. På denne tiden hadde man ikke begynt å avle på standegenskapene.
På 1600- og 1700-tallet utviklet denne hunden seg til en stor, kraftig hund med langsomt og snevert søk, og jakten med
langåret vorsteh liknet mest på dagens jakt med spaniel.

For å få en hund med større fart og bedre terrengdekning begynte man omkring år 1850 å krysse inn engelske hunder, blant annet gordon setter og irsk setter. Dette skjedde imidlertid uten planlegging og etter hvert ble det et kaos av typer og farger. For å strukturere avlen bestemte man seg for å begynne og renavle hunder med bestemte egenskaper og eksteriør. I 1878 ble det første avlsrådet for langhåret vorsteh etablert i Berghausen. Året etterpå ble det arrangert en stor utstilling i Hannover og man vedtok rasestandarden for langhår. Opprinnelsen til dagens langhår finner man etter fem stamfedre: Job, Don, Roland, Kalkstein og Mylord-1. Av disse hundene var det kun Kalkstein som førte videre den brune og hvite langhårvarianten.


GS Kompis og LV Erte kan være i slekt langt tilbake i tid...

Langhåret vorsteh er en populær jakthund på kontinentet, men en ganske liten rase i Norge. Den første langhåren ble importert
til Norge på 1970-tallet. Det registreres i dag mellom 30 og 40 valper i året.

Jaktmessig skiller langhåren seg lite fra de andre vorstehhundrasene, men liten populasjon og dermed lite av avlsgrunnlag
gjør at det vil ta mange år før den når igjen den utviklingen strihår og korthår har hatt i Norge de siste 20 årene. Langhåren er
en robust hund og fast i standen. De er utmerkede apportører og rapportegenskapene kan lett utvikles og foredles. De egner
seg derfor meget godt til jakt i uoversiktlig terreng.

Les rasestandarden for langhår her.